O store Gud

O store Gud, når jeg i undring aner hva du har skapt i verden ved ditt ord, ser universet med de mange baner, og vet alt liv oppholdes ved ditt ord, da bryter lovsang ifra sjelen ut: O store Gud, o store Gud! Da bryter lovsang ifra sjelen ut: O store Gud, o store Gud! Når vårens vinder suser over trakten, når blomster dufter skjønt ved bekkens fot, når lerken jubler over sommerprakten og furuskogens ange slår imot, da bryter lovsang ifra sjelen ut: O store Gud, o store Gud! Da bryter lovsang ifra sjelen ut: O store Gud, o store Gud! Når jeg i Skriften ser de mange under som Gud har gjort fra Adams første tid, og ser hvor trofast Herren alle stunder har ført sitt folk igjennom livets strid, da bryter lovsang ifra sjelen ut: O store Gud, o store Gud! Da bryter lovsang ifra sjelen ut: O store Gud, o store Gud!